Etter en slitsom kamp med "Cancer colon",tykktarmskreft, operasjon og 6 måneder med cellegifthelvete så var det ikke sånn det skulle bli. 6 måneder fikk jeg være fri, noenlunde frisk og endelig tilbake på jobb. Da kom bomben som skulle sette mitt liv og tru på alt opp og ned. "Du har spredning".
søndag 26. november 2017
27 November
I natt ble det 8 timer søvn i 2 etapper.
Våknet med mye vondt i siden. Nef kat. Tok en Bolus. Hadde vondere i går også så det kan hende vi må sette på mer fart eller styrke på morfinen.
-Starter dagen med kaffe og røyk og føler meg nesten normal for et minutt eller to.
-Venting!
Min dag består av venting. På alt og ingenting.
En ting er å vente på at noe skal skje. Hjemmesykepleien, en tablett til å virke.......
det er det som er i mellom. Vente på ingenting.
Nå har jeg problem med sudukon så nå har jeg ikke det enn gang.
Konsentrere seg blir mer og mer vanskelig.
Så nå er det bare skrive som er igjen.
Men jeg må jo vente på noe å skrive om.
Jeg venter jo til og med på døden.
-Kine mi skal hjem i dag. Det blir fryktelig tomt uten henne. Det har vært så godt å høre henne gå rundt her å sulle, rydde og passe på meg. Mellom oss trengs ingen ord. Dem ligger der, ordene, følelsene. Ofte også tankene. Kine min, for evig.
-Ukens tur til sykehuset for å skifte VAP. Ikke noe blodsvar nå heller. Blir å slutte å bruke snart. Ta bort medisinene som holder allmenn tilstanden oppe. Høyde farten på pumpa fra 0,4 til 0,6 og halverer medisinen fra0,8 til 0,4.Bare jeg slipper smerte og kvalme. Uansett var det nok siste gang jeg kom meg på sykehuset for egen maskin.
-Harold og Ranja kom på besøk. Koselig! Får ikke med meg så mye som blir sagt, men det er godt til Morten min.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
💖😚
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett❤️❤️❤️
SvarSlett