28 november

8 timer i to etapper i natt. Må vel si at det er bra. -Morten dro på trening og hjemmehjelpen kom innom for sine daglige ritualer. Så blir man sittende med tankene igjen da. Om å få slippe fri. Fri fra kroppen min som nå bare fungerer som et fengsel. Det føles som jeg skal bli gal i hodet mitt. -Da kom jentan mine. Godt å ha dem her. Høre ,kjenne og se kjærligheten deres. Skulle ønske dem kunne ta bort alt! Jeg vil så gjerne slippe nå, bare dø!! - Så har denne dagen mirakuløst gått sin gang og snart nådd natta tid.