onsdag 29. november 2017

tirsdag 28. november 2017

28 november

8 timer i to etapper i natt. Må vel si at det er bra. -Morten dro på trening og hjemmehjelpen kom innom for sine daglige ritualer. Så blir man sittende med tankene igjen da. Om å få slippe fri. Fri fra kroppen min som nå bare fungerer som et fengsel. Det føles som jeg skal bli gal i hodet mitt. -Da kom jentan mine. Godt å ha dem her. Høre ,kjenne og se kjærligheten deres. Skulle ønske dem kunne ta bort alt! Jeg vil så gjerne slippe nå, bare dø!! - Så har denne dagen mirakuløst gått sin gang og snart nådd natta tid.

søndag 26. november 2017

27 November

I natt ble det 8 timer søvn i 2 etapper. Våknet med mye vondt i siden. Nef kat. Tok en Bolus. Hadde vondere i går også så det kan hende vi må sette på mer fart eller styrke på morfinen. -Starter dagen med kaffe og røyk og føler meg nesten normal for et minutt eller to. -Venting! Min dag består av venting. På alt og ingenting. En ting er å vente på at noe skal skje. Hjemmesykepleien, en tablett til å virke....... det er det som er i mellom. Vente på ingenting. Nå har jeg problem med sudukon så nå har jeg ikke det enn gang. Konsentrere seg blir mer og mer vanskelig. Så nå er det bare skrive som er igjen. Men jeg må jo vente på noe å skrive om. Jeg venter jo til og med på døden. -Kine mi skal hjem i dag. Det blir fryktelig tomt uten henne. Det har vært så godt å høre henne gå rundt her å sulle, rydde og passe på meg. Mellom oss trengs ingen ord. Dem ligger der, ordene, følelsene. Ofte også tankene. Kine min, for evig. -Ukens tur til sykehuset for å skifte VAP. Ikke noe blodsvar nå heller. Blir å slutte å bruke snart. Ta bort medisinene som holder allmenn tilstanden oppe. Høyde farten på pumpa fra 0,4 til 0,6 og halverer medisinen fra0,8 til 0,4.Bare jeg slipper smerte og kvalme. Uansett var det nok siste gang jeg kom meg på sykehuset for egen maskin. -Harold og Ranja kom på besøk. Koselig! Får ikke med meg så mye som blir sagt, men det er godt til Morten min.

26 November

-I natt fikk jeg 8 1/2 timer med søvn, i 3 etapper. -Morten og Kjetil kjørte til Funæsdalen for å kjøpe røyk og snus til meg. Godt for Mortenmin å komme seg litt ut. -Ta døden tilbake, den er en dyp personlig eiendel. Har man vært et myndig menneske på jorden, så skal du for faen føre også i siste dans. *Per Fuggeli* -Fikk besøk av beste Berit. Koselig! Hun er så rolig og elsker å sitte å pjuske med meg. Smøre meg inn. -Fineste Kine mi! Nå har du vært her i flere dager. Du ligger her på sofaen og våker over meg. Lytter til mitt minste kny. Vet ikke helt hva godt du kan få gjort. Ikke mange venner som hadde gjort det du gjør. Krever ingenting. Jeg er deg evig takknemlig. >For evig<

lørdag 25. november 2017

25 November

Etter en rotete natt ,igjen med lite søvn, ble det igjen tunge tak og veldig vondt. Dags at si adjø til mamma , Tindra og Lotta. Det ble sinnsykt vondt. Ses vi igjen? Samtidlig som man håper det så vil jeg jo at ting skal gå super fort. -Bilen til søster ble bredd full med mitt kongerike. Så mye utstyr! Herlig å se øynene til Tindra tindre. -Jeg har også bestemt at det skal stå i min døds annonse at i stedet for blomster ønskes gjerne en donasjon til forskning for mage- og tarm kreft. Her bør det forskes mer!! Kine skrev i boken som vitne. -Jeg fant min tryllestav som Kine mi laget til meg. Min hjemmesnekra tryllestav! -Med eller uten tryllestav, som om ting ikke er nok, måtte naturligvis vaskemaskinen gå i stykker i dag! Men den har no holdt sine 10 år. Gutta Olsen dro med en gang på Tynset og kjøpte ny. -Berit M G kom innom en tur. Det er så trist at jeg "fant" henne så altfor sent. Hun er et vakkert og godt menneske og jeg har blitt så glad i henne. Hjerte hjerte hjerte. - Vi har bestemt oss for å prøve å blåse opp avlastings madrassen til sengen min. Jeg blir sykt stiv i venstre hofte da jeg hele tiden må ligge på den sia. Og tvitvi det virker å være suksess. Den var kjempe god å ligge på. Og når vi tok bort en av madrassene så ble det lettere og lavere å komme seg opp. Var til og med komfortabel å ligge litt på rygg!! Aiai og blæ. Noe ble feil med madrassen og luften gikk ut. Gjør alt på nytt med ny vri og håper det går bedre denne gangen.

fredag 24. november 2017

24 November

6 1/2 timer søvn senere. Har vært våken av og til i natt. Litt skremmende å tenke på at jentene drar i dag, med gullan mine. Da er det bare mammma , Lotta og Tindra igjen. Kl er 12 og Viviann har dratt. Savner henne allerede. i 16 tia drar Mari og guttene. Fant presis ut at jeg har gått ned 31 kg siden operasjonen. Wow! 85 kg er lenge siden. Det er så koselig å ligge å slumre litt og høre ungene pyssle på gulvet. Dem bygger hus og lekeplass til hamstrene til Tindra. Flink gjeng! Barbro kom en tur innom med en nydelig engel til meg. Koselig , det kommer til stadig noen tårer. Er så gla i fine gode Barbro. Hun er en god og varm dame som er like papirgal som meg. Synd at det ikke blir noen flere papirtreff. hjerte hjerte hjerte. Tippegutta v/ Terje kom med nydelige roser til meg også. En fantastisk mørk gammelrosa farge. hjerte hjerte hjerte her også gitt. Overraskelse fra barnehagen kom Siv og Hildegunn med, årets barnehagebilde. Gud så glad jeg ble....snufs. Med bildet var et hjerte med gode ord for å beskrive meg. Og der var det mye fint gitt. Koselig. Enda mer overraskelse i dag, det tar ikke stopp liksom. Kine kom før tia!! Fine Kine mi. Hun kommer for å gjøre meg selskap når jeg er våken forteller hun. Morten og Kine hadde med takke kort og fine roser til meg ifra Emma til Thor. Alle sammen er så snille! Hjerte hjerte hjerte.

torsdag 23. november 2017

Mitt kongerike

Tindra skal arve mitt kongerike!! Tindra har allerede vært nede og begynt å plukket fra Hobbyrommet. Det gleder mitt hjerte. Oda Sofie har allerede fått noe fra lasset. De to blir verdige etterfølgere, flinke allerede. En ting blir sikkert.....det blir mye å plukke med seg. Resten av stemplene skal distibueres til barnekreft foreningene, 14 stk. Håper barna kan kose seg på kurs, treff, møter og til terapi. For det er terapi!!Hode og kroppen kan forsvinne lenge og lang bort. Dette er noe Monica Engan på Røros har sagt seg villig til å hjelpe oss med.