30 november

Mye og god søvn i natt. Dagene går så tregt

28 november

8 timer i to etapper i natt. Må vel si at det er bra. -Morten dro på trening og hjemmehjelpen kom innom for sine daglige ritualer. Så blir man sittende med tankene igjen da. Om å få slippe fri. Fri fra kroppen min som nå bare fungerer som et fengsel. Det føles som jeg skal bli gal i hodet mitt. -Da kom jentan mine. Godt å ha dem her. Høre ,kjenne og se kjærligheten deres. Skulle ønske dem kunne ta bort alt! Jeg vil så gjerne slippe nå, bare dø!! - Så har denne dagen mirakuløst gått sin gang og snart nådd natta tid.

27 November

I natt ble det 8 timer søvn i 2 etapper. Våknet med mye vondt i siden. Nef kat. Tok en Bolus. Hadde vondere i går også så det kan hende vi må sette på mer fart eller styrke på morfinen. -Starter dagen med kaffe og røyk og føler meg nesten normal for et minutt eller to. -Venting! Min dag består av venting. På alt og ingenting. En ting er å vente på at noe skal skje. Hjemmesykepleien, en tablett til å virke....... det er det som er i mellom. Vente på ingenting. Nå har jeg problem med sudukon så nå har jeg ikke det enn gang. Konsentrere seg blir mer og mer vanskelig. Så nå er det bare skrive som er igjen. Men jeg må jo vente på noe å skrive om. Jeg venter jo til og med på døden. -Kine mi skal hjem i dag. Det blir fryktelig tomt uten henne. Det har vært så godt å høre henne gå rundt her å sulle, rydde og passe på meg. Mellom oss trengs ingen ord. Dem ligger der, ordene, følelsene. Ofte også tankene. Kine min, for evig. -Ukens tur til sykehuset for å skifte VAP. Ikke noe blodsvar nå heller. Blir å slutte å bruke snart. Ta bort medisinene som holder allmenn tilstanden oppe. Høyde farten på pumpa fra 0,4 til 0,6 og halverer medisinen fra0,8 til 0,4.Bare jeg slipper smerte og kvalme. Uansett var det nok siste gang jeg kom meg på sykehuset for egen maskin. -Harold og Ranja kom på besøk. Koselig! Får ikke med meg så mye som blir sagt, men det er godt til Morten min.

26 November

-I natt fikk jeg 8 1/2 timer med søvn, i 3 etapper. -Morten og Kjetil kjørte til Funæsdalen for å kjøpe røyk og snus til meg. Godt for Mortenmin å komme seg litt ut. -Ta døden tilbake, den er en dyp personlig eiendel. Har man vært et myndig menneske på jorden, så skal du for faen føre også i siste dans. *Per Fuggeli* -Fikk besøk av beste Berit. Koselig! Hun er så rolig og elsker å sitte å pjuske med meg. Smøre meg inn. -Fineste Kine mi! Nå har du vært her i flere dager. Du ligger her på sofaen og våker over meg. Lytter til mitt minste kny. Vet ikke helt hva godt du kan få gjort. Ikke mange venner som hadde gjort det du gjør. Krever ingenting. Jeg er deg evig takknemlig. >For evig<

25 November

Etter en rotete natt ,igjen med lite søvn, ble det igjen tunge tak og veldig vondt. Dags at si adjø til mamma , Tindra og Lotta. Det ble sinnsykt vondt. Ses vi igjen? Samtidlig som man håper det så vil jeg jo at ting skal gå super fort. -Bilen til søster ble bredd full med mitt kongerike. Så mye utstyr! Herlig å se øynene til Tindra tindre. -Jeg har også bestemt at det skal stå i min døds annonse at i stedet for blomster ønskes gjerne en donasjon til forskning for mage- og tarm kreft. Her bør det forskes mer!! Kine skrev i boken som vitne. -Jeg fant min tryllestav som Kine mi laget til meg. Min hjemmesnekra tryllestav! -Med eller uten tryllestav, som om ting ikke er nok, måtte naturligvis vaskemaskinen gå i stykker i dag! Men den har no holdt sine 10 år. Gutta Olsen dro med en gang på Tynset og kjøpte ny. -Berit M G kom innom en tur. Det er så trist at jeg "fant" henne så altfor sent. Hun er et vakkert og godt menneske og jeg har blitt så glad i henne. Hjerte hjerte hjerte. - Vi har bestemt oss for å prøve å blåse opp avlastings madrassen til sengen min. Jeg blir sykt stiv i venstre hofte da jeg hele tiden må ligge på den sia. Og tvitvi det virker å være suksess. Den var kjempe god å ligge på. Og når vi tok bort en av madrassene så ble det lettere og lavere å komme seg opp. Var til og med komfortabel å ligge litt på rygg!! Aiai og blæ. Noe ble feil med madrassen og luften gikk ut. Gjør alt på nytt med ny vri og håper det går bedre denne gangen.

24 November

6 1/2 timer søvn senere. Har vært våken av og til i natt. Litt skremmende å tenke på at jentene drar i dag, med gullan mine. Da er det bare mammma , Lotta og Tindra igjen. Kl er 12 og Viviann har dratt. Savner henne allerede. i 16 tia drar Mari og guttene. Fant presis ut at jeg har gått ned 31 kg siden operasjonen. Wow! 85 kg er lenge siden. Det er så koselig å ligge å slumre litt og høre ungene pyssle på gulvet. Dem bygger hus og lekeplass til hamstrene til Tindra. Flink gjeng! Barbro kom en tur innom med en nydelig engel til meg. Koselig , det kommer til stadig noen tårer. Er så gla i fine gode Barbro. Hun er en god og varm dame som er like papirgal som meg. Synd at det ikke blir noen flere papirtreff. hjerte hjerte hjerte. Tippegutta v/ Terje kom med nydelige roser til meg også. En fantastisk mørk gammelrosa farge. hjerte hjerte hjerte her også gitt. Overraskelse fra barnehagen kom Siv og Hildegunn med, årets barnehagebilde. Gud så glad jeg ble....snufs. Med bildet var et hjerte med gode ord for å beskrive meg. Og der var det mye fint gitt. Koselig. Enda mer overraskelse i dag, det tar ikke stopp liksom. Kine kom før tia!! Fine Kine mi. Hun kommer for å gjøre meg selskap når jeg er våken forteller hun. Morten og Kine hadde med takke kort og fine roser til meg ifra Emma til Thor. Alle sammen er så snille! Hjerte hjerte hjerte.

Mitt kongerike

Tindra skal arve mitt kongerike!! Tindra har allerede vært nede og begynt å plukket fra Hobbyrommet. Det gleder mitt hjerte. Oda Sofie har allerede fått noe fra lasset. De to blir verdige etterfølgere, flinke allerede. En ting blir sikkert.....det blir mye å plukke med seg. Resten av stemplene skal distibueres til barnekreft foreningene, 14 stk. Håper barna kan kose seg på kurs, treff, møter og til terapi. For det er terapi!!Hode og kroppen kan forsvinne lenge og lang bort. Dette er noe Monica Engan på Røros har sagt seg villig til å hjelpe oss med.

23 November

Er det slik det skal bli? Em vane å være våken midt i natten og ikke få til å sove? Vil bare sove i ett og være uthvilt. Klokken er 4. Hvor er Ole Lukkeøye? Han Ole kom en liten tur etter at jeg satte på en film på dataen og kl 7.30 ble jeg vekket for å si adjø til guttene. Vondt og trist. Angsten kom så jeg fikk ikke til å sove mer. Tok en sobril og 9.30 kom Margareth og Gunnlaug sammen med en student. I dag ble det ordnet på alt av utsyr og alt ble klart på 2 timer . phu!! Jentan og gutttan kom fra Else og jeg trudde ikke jeg kom til å få til å sove med huset fullt. haha sov i over 2 timer. det gjorde godt. nå er det minestrone suppe til middag. nammis!! Middag nr 2 ble kremet fiskesuppe. Og til kvelds kos fikk jeg til å suge på litt revet sjokolade.........gud så godt!! Det lille som skal til for å gi litt lykke!! Etter en dag med av og på men søvn Ble det sengen litt etter 24.00.

22 November

22 November Oioioi……Else Karin kom å vekket meg. Klokken er 9.00!! Morten har presis dratt på trening. Else Karin ordnet utstyret mens jeg fikk våkne litt. Etterpå ble deilig kroppsvask på stua. Som å være på hyttetur. Hårvasken tok vi på badet ala` Morten style. Når Mamma og Kjelle kom kl. 11 var endelig hele huset våkent. Klokken er nå 12.30 og huset er igjen fylt med hele gjengen . Liv og røre! Herlig!! Mari har ordnet med nesesonden min og Viviann har ordnet med håret mitt. Deilig! Føler meg som ny! Og her lages det mat, spilles på padder og latteren står høyt til tak. Mat…..MAT…..det lukter sykt godt mat over hele huset og jeg må si jeg synes synd på meg selv som ikke får spise. Men det er utrulig hvor fort og lett hunger slipper når man bare må. Får å få tiden litt til å gå bestemte Vivi og jeg meg for at vi skulle ordne quiz. Huset ble inndelt i 3 lag. Lag 1 var Morten, mamma, Anders og Sebastian. Lag 2 var Ola, Kjelle , Lotta og Tindra og lsg 3 var Mathias, Mari , Marcus og Linus. Etter 19 spørsmål ble lag 1 sov vant en pose seigmenn , GRATULERER! Nå er det SPEAK OUT her på gulvet med sikkel og latter. Til "middag" ble det kyllimg kraft nr1 og sila saus til nr 2< Deilig med smaker. Nå har Ola. Kjelle og Anders dratt fra Røros og det ble skikkelig tunge tak igjen. Nå er det 11 stk igjen. Gruer meg skikkelig til å si adjø til Marcus og Mathias i morgen. Men fikk en skikkelig god nyhet, Kine mi kjem om Fredagen.

Søvnløs

Hm.... Etter den duppen tidligere på dagen så er det visst vanskelig å sov uansett hva jeg prøver meg på. Ikke ens dobbelt opp av sovemedisin. Føler ikke som om jeg stresser eller tenker mye heller. Under tre timer er altså for lite. Har til og med prøvd litt film uten lykket resultat. Hvor er min tryllestav Kine mi ?

22 November.

Ganske fort begynt huset å fylle seg opp med folk igjen. Men kl 13. kom legene min ,Hilde og Gunnlaug på husbesøk så vi kastet ut alle uten jentan og mormor. Det ble en god samtale om døden, og konsekvenser av å være uten ernæring. Godt med flinke folk rundt seg! Kine mi dro hjem med 17 bussen. Trist !Det ble etappe vis ut og spise og Morten spanderte middag på hele bunten. Han er snill min Morten. Mens dem var å spist la jeg meg og sov og sov som en sten. Etter at dem spist for mormor og puljen hennes og Lotta sin pulje hadde kommet en stund før. Nå i natt ligger Bellingmo gjenget i huset til Else og Lotta og kompani hos oss og Mamma og Kjelle på hotell. Ola kom i kveld og I morgen drar Anders hjem for å jobbe men resten blir på Røros. Fra 22 til 15 stk. Håper på en god natt søvn. Katarina

21 november

21 november Da er det bestemt og jeg har sluttet , med all sondemat. Nå er det ingeting annet enn vætske som går inn. Kjenner hvordan kroppen min tappes for energi. Jeg har bedt om å få møte mine kjære og nære. Så i dag kom de første. Først på plass var Mari , Viviann og Geir og etter noen timer kom Anders med go guttene. Vi hadde en lang mimrestund om alt mulig rart. Så kom enda en pulje med mormor ,Janne og Mart kart. Da Janne , marthe og Geir dro så kom onkel, Monica og Stina. Det ble en koselig men slitsom dag kveld men Mari bakte og serverte til og med lussekattter til oss. Luktet godt i hele huset og på minte oss om juen. Det passet bra da vi på en måte hadde julegave kveld. Ved midnatt slo huset seg til ro og I dag kommer Kine mi snart. Med toget kl 8. Katarina

Jeg ber om å få slippe

Da trist men sant ber jeg om å få slippe. Hverdagen min er nesten helt borte og jeg vet ikke helt om at dette ens er en mygg veldig. Å leve slik er som å være torturert i egen kropp. Jeg er så sliten. Så innmari sliten. All gnist er snart blitt borte. Lyset i øynene mine svinner hen og kroppen forsvinner. Jeg skal ta meg en telefon til SLB i morgen og høre hvordan jeg kam gjøre det så fort som mulig. Er helt sikker i min sak nå! Vil ikke leve lenger. Kjenner en ro, merkelig ro, som et slør. Hadde ikke sondemat i natt som var og sov lenger enn på lenge. Kutter den ut i natt også.

Ekstra tampering!

Har hatt en og en halv time sammen Anne -Karin på Euforia, Det var helt himmelsk! Mine nye babyføtter koser seg og har det knall. Nå er det voksing av leppene på mandag og så er de julefine dem også. Oktober måned er jo over!! Takk Katarina.

Hotell eller sykehus? Her kom det med et gammelt innlegg---Lar det bare ligge!

Her på M3 sengepost springer de søte englene rundt for deg. Noen ganger tenker jeg at det er som å være på hotell. Ja enda bedre for du har tjenere, engler, i tillegg som passer på deg. Og dem sier sånt som.....Du får ubegrenset med morfin. Du skal ikke ha vondt. Yooohoooo...😝 Igår fikk jeg besøk. Viviann pia mi kom og satt hos meg. Vi satt omføtters i sengen og snakka om alt mulig. Det var lenge siden vi hadde en sånn stund. Kunne ha stoppet klokken der og da. 💕 #kjærlighet

Etterhvert ble det litt besøk. Prøvde å ta bilde av dem alle sammen. Men har ikke fått det til med alle så det blir noen "lånte" bilder også. onkel Johan (min Patrick) og tante Janne kom no en tur.

Tre av gullan mine kom en tur også. Gjett om mormor kosa seg. #kjærlighet 💕

Den her skjønne skapningen og hennes mamma Renathe kom innom et par ganger. Åhhhh....så godt det er med babykos! #småføtter💕 Monica mi besøkte meg også. Så godt å ligge i fanget på monkan min. 💕

Beste Kine mi kom også med kos. Latteren sitter løst. 💕 Deilig! Vi har en syk og spesiell humor. Og det er så godt å tulle med døden. 😛 Mormora mi. Verdens beste og fineste. Mykeste hendene i verden. Min engel. 😇 Hun kjempet seg til meg med rullatoren sin. 💕 Stina fina kom en tur fra sitt rom på sykehuset.💕 Vi var jo så nære hverandre for noen dager. Rolv og Inger. Goingan. Dem tenker på meg og tar ofte kontakt for å høre hvordan det går. 💕 Dem er no så fine disse to. Morten min! Min klippe. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten Morten min. 💕 Han tar seg så godt av meg. Godt for han å få noen dager fri. #bestiverden

Oi, jeg glemte no nesten av han som kom langveis ifra. Thihi.....💕

Min kreftkoordinator

Min kreftkoordinator. Gunnlaug Sivertsen. Nordland sirenen. Alltid like blid. Men sine Orange toner av varme sprer hun omtanke og glede. Det er en skremmende tanke at over alt her i Norge blir dem stengt ned og eller redusert. Jeg vil ikke miste min!!Dem må bare prøve seg. Smekke fingre og sparke der bak. Takk fine for at du er her!! Katarina

13 November En uke hjemme.

En milepæl. En uke hjemme. Det har vært en litt slitsom uke med mye angst og lite søvn. Men det ser ut som om min redning for å sove heter Remeron. Smelte tablett til å sette på tungen. Det skal bli godt å komme a jour med sovinga. De grådiges slitasje. På grunn av intravenøst maten på stativ blir det noen runder rundt om i huset.. Føler det blir en gang i mellom kjøkkenbenk, do, seng og ytter dør. Blir skikkelig armsterk av alt bærende og knuffende.

12 November

12 November Her i huset snakkes det for tiden om stolen og lyder fra helvete ( Kjell-t sin) og nå kan jeg også legge til rekesuppe fra himmelen. Vi har vært i Funæs og bunkret inn «rett i koppen». Noe så nydelig var det lenge siden jeg spist Bilde Etter Funæs ble den kort visitt hos familien Grind. Dem var så elskverdige å låne dem bilen. Mye enklere å sitte i den for meg. Da det er farsdag så ble det kaffe og mandelkake hos svigerfar på hjemmet. Joggebukse og sokker i gave fra oss alle. Bekvemt til han Kjell – t. Han var i et flott humør der han lå med smilet på lur og øynene lukket. Koselig! Det ble godt å komme seg hjem etter mange timer på farta og resten av kvelden ble tilbringet forran teven. Lindis har bursdag i dag! HURRA HURRA HURRA!

11 November

11 nov Oi oi som det gledes! Endelig fikk jeg møte flotta Aida. Nesten et år, nyttårsaften ble hun født. En helt fortryllende skapning. Så blid og snill. Ola, Viviann, Merete, Line og Lars gjorde dagen perfekt!! Ble som vanlig litt skrike fest fra min side. Mye følelser som bare må ut. Alt for trangt der inne i hjerterota. Vi er heldige som har så mange skjønninger rundt oss. Fikk et nydelig sjal i gave av Merete og håndkrem av Berit. Det ble veldig tomt når dem dro. Håper det går flere tog. Berit og Børre kom også innom en snabbis og det ble ikke noe mindre skrikefest av den grunn.Kjentes at vi savnet hverandre veldig. Godt å være gla i……bare være gla i.

9 November

9 November Tamperday! Etter å ha vært så heldig å få 1600:- av gjengen på jobb i gave på Euforia ble det klipp og styling. Bli litt «ny» innfør dagens fargefest i bhg. Fargefest til inntekt for Barnekreft foreningen. Øyols vant tre gaver i lotteriet. Bok , votter og ullbukse til Aida. Over 16.000 :- kom inn! Helt fantastisk hvor bygda stiller opp når det gjelder. Middagssalget, nydelig suppe, ble en stor suksess og grådigheten tok meg. Spydd som en gris når jeg kom hjem. Det var deilig å se alle småttisan igjen og det ble mange rare spørsmål til hun rare i rullestolen. «Katarina, hvorfor har du på deg munnbind? Fordi at jeg ikke skal bli syk. Men Katarina, du er jo allerede syk sa han og gikk.

Heder

Heder til hjemmesykepleien! For en gjeng! Natt og dag , alltid tilgjengelig. Og koselig hele haugen. Forskjellig er dem alle. Og det er jo bra. Det er jo tross alt noe med å åpne hjemmet til ukjente. Det finnes heller ikke noen hindringer. Uansett hva jeg spør om så får jeg svar. Vet dem det ikke så finner dem det ut. Jeg føler meg heldig og privilegert som får ha dem i livet mitt. Tusen takk……dere er toppen!!

Døden , ingen vei utenom.

Døden , ingen vei utenom. Lenge har jeg sagt til meg selv at jeg ikke er redd for å dø men for veien dit. Hvordan kommer jeg til »å gå»? Men så satte angsten inn. Angsten for å sove…..våkner jeg? Blir jeg bare borte? Har jo så mye jeg må oppleve. Julen, bli mormor igjen. Jeg har fått spørsmålet om jeg vil vite hvor lenge jeg har igjen. Men stemmer det? Vil jeg ha nedtelling? Vente på det. Dette året er snart over. Føles motløst. Hvor lenge klarer jeg å leve slik? Holde ut. Hadde jeg kunnet sluppet det her magekateteret så hadde alt vært annerledes . Finnes det andre muligheter? Det er jo det som gjør alt å tungvint. Men er jeg ferdig da ….hvis jeg tar det ut? Mange tunge spørsmål, vanskelige spørsmål. Får ofte høre « gi ikke opp» , «stå på» , «dette klarer du». Gjør jeg det?